Skadet! – VM i fare!
Det var på langtur sist mandag i Sogndal det skjedde. Olav og jeg hadde hatt en flott 3-timers tur i fantastisk fjellterreng da vi bare skulle ta oss ned de siste 400 høydemeterene ned til Sogndal. I et uoppmerksomt øyeblikk snublet jeg i en liten rot og fikk god fart nedover lia. I det jeg skulle bremse farta tråkket jeg skeivt, hørte et lite smell og kjente en brå smerte. Prøvde å belaste foten, men den bar ikke! Jeg ble svimmel og måtte sette meg ned for å summe meg. Mange tanker gikk gjennom hodet. Kunne nok et VM ryke før det engang hadde begynt? Skulle jeg nok en gang miste muligheten til å vise hva jeg var god for?
Jeg klarte å halte ned til nærmeste vei. Tenkte at det var positivt at foten bar såpass, da kunne det vel ikke være så alvorlig? Men skepsisen økte ettersom timene gikk og foten ble mer og mer vond, hoven og øm. Reisen til Trondheim senere på dagen ble tilbrakt i rullestol eller hinkende med Olav som sherpa (noe han viste seg å være meget godt egnet til;) Det var klart for VM-samling, men jeg var mest bekymret for om det ble 1 eller 6 eller 10 uker uten løping. Svaret fikk jeg dagen etter.
Kl12 dagen etter kom jeg kom hinkende inn på Rosenborgklinikken. Ortoped Torbjørn Grøntvedt (overlege dr. med., spesialist i generell kirurgi og ortopedi, idrettslege NIMF) kjente på ankelen, men virket noe usikker: “Det er positivt at du ikke kjenner noe når jeg klemmer her, jeg tror nok ikke det er noe brudd. Men vi får ta et røntgen av foten for å være på den sikre siden.” Så jeg hinket videre til Unilab røntgen. En time senere kom jeg hinkende tilbake til Grøntvedt med en CD i hånda, en CD med svaret på om det ble 1 eller 6 ukers avbrekk fra løping. Jeg må innrømme at det var en spesiell følelse. Å sitte der med svaret på om det ble VM-løping eller ikke. Om min store drøm fortsatt ville leve videre, eller om den ville bli knust allerede før det hele hadde begynt. Det var noen ulidelig spennende sekunder. Bilde etter bilde. Ingenting på det første bildet, ingenting på det andre. Det tredje ser han grundig på, studerer nøye. “Jeg ser at du har fått deg en skikkelig trøkk”, sier han, “men det er ikke noe brudd”. Lettelsen er stor. Det hadde vel ikke helt rukket å gå opp for meg hva som stod på spill. Et VM på hjemmebane er noe man kun opplever en gang i livet. Det er noe alle idrettsutøvere drømmer om. Det er noe jeg har drømt om i mange år, helt siden Trondheim fikk tildelt VM for 4 år siden (vel egentlig helt siden jeg var liten gutt og gikk på ski innover Nordmarka og lekte at jeg var en av de store skiheltene)! Tanken på å få løpe for Norge i VM i Trondheim har gitt meg motivasjon og styrke på mang en trening. VM på hjemmebane føles som noe stort, noe helt eget. Jeg gleder meg rett og slett utrolig mye til å løpe med Norge på brystet i VM!
VM var altså i høy grad i fare. Jeg følte det var en form for russisk rullett der jeg satt i stolen på legekontoret og ventet på svaret. Det var enten eller. Fortsatt drøm eller knust drøm. Og denne gangen var hellet på min side! I skrivende stund er foten mye bedre. Etter en uke med mye god trening på sykkel og i vann, skal jeg nå snart ut og teste foten på en løpeøkt. Den kjennes fin ut og jeg er optimistisk. Den siste finpussen før VM starter i dag. Håper vi sees om 2 uker i Trondheim! Jeg gleder meg utrolig mye og håper dere også gjør det samme!
This entry was posted in Annet. Bookmark the permalink.5 svar til “Skadet! – VM i fare!”
Legg igjen et svar
Sponsorer
Vil du sponse meg, ta kontakt her.
Skremmende lesning! Hold deg på beina gutt! Vurder anskaffelse av bremseskjærm til bruk i sterkt fallende terreng. mvh Per
Håper foten er god til første løpet I VM. Lykke til !
Bra det går bedre med foten. For vi har bestilt flybillett nå, og kommer opp for å heie den siste helgen:) Lykke til med de siste forberedelsene!
Gratulerer med dagens strålende løp som ga deg et velfortjent VM-Gull! Vi er stolt over å ha deg med i Bækkelagets Sportsklub. Du er en fantastiske representant for BSK, både som person og idrettsutøver. Lykke til videre med sport og studier.
Med sportslig hilsen
Henning Andersen
Leder BSK
[...] det siste løpet i Nordvestgaloppen (klikk på “stygt ut”). For Carl Waaler Kaas kunne oppholdet i Sogn bidratt til at det ikke ble noen VM-start, men det gikk altså [...]