Livet som “Sveitser”

Sesongen er nå definitivt over. Camp Norway var for min del slutten på o-sesongen 2011. Og starten på 2012. Jeg føler ofte det er sånn, at slutten på en sesong like godt kan sees på som starten på en annen. Det er vanskelig å finne tid til hvile. Tid til å koble av og tenke på noe annet. Tid til å la kroppen få ro. Nullstille. Men det trengs. For å fylle opp motivasjonslagrene før neste sesong. Og av og til trenger også kroppen å bli pleiet slik at skader, “vondter” og andre ulumskheter ikke dras med videre. For når arbeidet mot neste sesong starter, da er det i alle fall ikke tid til å halte avgårde eller stoppe for å pleie en rusten kropp. Kun 100% er godt nok.

De siste par ukene har for min del fungert som treningspause. Det betyr ikke at jeg bare har ligget på sofaen. NM-natt, Sport 8 sprintstafett, 4 høyøkter på Høstmøtet & Camp Norway, kroppen har holdt det gående. Den har virket frisk og rask, ingen alvorlige hensyn å ta. Men hodet har fått hvile. Og det trengtes etter en lang sesong. Jeg har kun trent det jeg har ønsket, oftest kun en økt om dagen. Også noen hviledager når jeg har følt for det. Jeg har fokusert på andre ting enn hva som hver eneste dag kan gjøre meg til en bedre o-løper. Det har rett og slett vært tid for refleksjon, diskusjon (hint: fremtidig VM-program;) og avkobling.

De siste dagene har vi (Lene og jeg) tilbragt i en hybel hos familien Flückinger i Buchegg, en liten landsby 30 minutter kjøring nordøst for Bern. Med utsikt til Alpene (om tåken letter;) Vi har jobbet med å få oss leilighet (ikke i boks ennå), besøkt gamlebyen i Solothurn, trent en rolig økt om dagen i skogene rundt Buchegg og ellers rett og slett slappet av. I går ble vi til og med bedt på raklette (Sveitsisk osterett som sikkert de fleste av dere har smakt) til Greti og Robert Flückinger, våre verter. Det innebar 3 timer der komunikasjonen utelukkende gikk på tysk. Slitsomt, men lærerikt! Etter en hyggelig middag følte vi oss et godt steg nærmere betegnelsen “Sveitser”, selv om “ekte” Sveitsere kanskje vil påstå vi har et lite stykke å gå fremdeles…

Til helgen skal vi på tur til Luzern med Seline Stalder og Andreas Müller. I mitt vokabular går det under definisjonen “effektiv avkobling”. Siste krampetrekning i “treningspausen” før forberedelsene for neste sesong starter for fullt. Jeg er motivert og gleder meg til å ta fatt på jobben. Og jeg vet hva jeg skal jobbe med. Det er en god start!

This entry was posted in Annet and tagged Camp Norway, Flückinger, nm natt, Sveits. Bookmark the permalink.